En kubansk journalist fra Santiago de Cuba beskriver en dypt forverret situasjon på øya, der majoriteten av befolkningen lever i ekstrem fattigdom og mangler grunnleggende ressurser som strøm, mat og transport. Gjennomsnittslønnen er under 6000 cubanske pesos, mens et halvt kilo kjøtt kan koste 1000 pesos og én liter bensin 4000 pesos. Strømmen er kun tilgjengelig noen få timer om dagen, og inflasjonen gjør det umulig å kjøpe det mest nødvendige.

Samtidig fortsetter det cubanske regimet å undertrykke politisk motstand gjennom vilkårlige arrestasjoner, tortur og fengsling av kritikere. Organisasjoner som Freedom House og Amnesty International dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd. Mange frykter å snakke ut offentlig på grunn av risiko for represalier mot seg selv og sine familier.

Mot denne bakgrunnen forteller journalisten at mange cubanere nå ser USA som siste håp, og at håpet om amerikansk militær inngripen har vokst – ikke av entusiasme for USA, men av fortvilelse over diktaturet. Dette håpet ble tydelig rundt 20. mai, da rykter spredte seg om at amerikanerne 'endelig skulle komme'.