Nato-toppmøtet i Ankara i juli 2026 møter stor spenning etter at USAs ambassadør Matthew Whitaker har uttalt at alliansen må vende tilbake til sine «krigende røtter». Uttalelsen har skapt debatt blant eksperter, som påpeker at Nato har en defensiv natur etter sin grunnleggende pakt fra 1949. Samtidig presser USA sine allierte til å nå målet på 5 prosent av BNP til forsvar, et mål satt under fjorårets toppmøte i Haag. Litauen er det første landet som går over 5-prosent-grensen i 2026, mens Norge forventes å nå 3,5 prosent innen 2035.

Sammenhengen blir ytterligere komplisert av at møtet avholdes i skyggen av Irankrigen, der USA og Israel har vært involvert i militære handlinger. EU-rådgiver Paal Frisvold mener nettopp denne konflikten vil være «elefanten i rommet» under møtet, spesielt fordi Trump flere ganger har truet med å trekke USA ut av Nato og kritisert europeiske land for manglende støtte. Det skaper usikkerhet om hvor mye amerikansk militær tilstedeværelse Europa kan regne med i fremtiden.

Diskusjoner går også om hvorvidt styrkemålet bør legges på EU som helhet i stedet for hvert enkelt land, noe som kan gi mer fleksibilitet. Mens USA understreker militær kapabilitet og krigsberedskap, er det en voksende diskusjon i Europa om hva slags allianse Nato egentlig skal være – og hva ord som «krigende røtter» faktisk betyr i praksis.