Professor Tønnes Nygaard står foran en utstilling av miner og eksplosiver uten sprengstoff, mens han forklarer hvordan roboter kan hjelpe i minerydding.
Professor Tønnes Nygaard står foran en utstilling av miner og eksplosiver uten sprengstoff, mens han forklarer hvordan roboter kan hjelpe i minerydding.

Å forstå farene på egen kropp kan gi bedre teknologi, og det er nyttig for en kollega som følger teknologiutvikling med etisk dybde.

Professor ble minerydder for å bygge bedre roboter Historieflyt og nøkkelfakta

Førsteamanuensis Tønnes Nygaard ved Universitetet i Oslo tok sertifisert mineryddingsopplæring i Kosovo og Montenegro for å bedre forstå utfordringene ved å rydde miner. Målet med hans feltarbeid var ikke å bli minerydder, men å utvikle mer effektive og trygge roboter til bruk i humanitært mineryddingsarbeid. Han mener direkte erfaring med høyt adrenalinnivå og ekstrem risiko er nødvendig for å designe teknologi som virkelig hjelper i feltet. Robotene skal kunne finne og detonere miner uten å sette mennesker i fare.

Fakta

  • Tønnes Nygaard fra UiO tok sertifisert mineryddingskurs i Kosovo og Montenegro i 2026.
  • Én minerydder dør for hver 500 til 1000 miner som ryddes, ifølge Nygaard.
  • I 2024 ble 6279 mennesker rammet av gammelt krigsmateriell verden over, hvorav 90 prosent var sivile.
  • Opp til 170 000 km² av Ukraina er minelagt, ifølge Nygaard.
  • Norge har opp mot én million tonn gammelt sprengstoff spredt over hele landet.
  • Stortinget ba regjeringen om en plan for opprydding av sprengstoff i våren 2026.

Visuell nyhetsforklaring fra Canto. AI-verktøy kan støtte produksjonen. Redaksjonelle retningslinjer