Universitetet i Agder (UiA) har innført et KI-verktøy som automatiserer sensurbegrunnelser, med mål om å spare undervisere hundrevis av timer. Selv om effektivisering er nødvendig i en presset sensorordning, reiser bruken av kunstig intelligens alvorlige juridiske og etiske spørsmål. Ifølge universitets- og høyskoleloven skal sensorens begrunnelse bygge på deres profesjonelle skjønn og inneholde en grundig vurdering av studentens prestasjon – noe som kan utyres ved maskinelt genererte svar.

Et annet problem er GDPR-artikkel 22, som forbyr avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling og har betydelig innvirkning på enkeltpersoner. Selv om sensoren formelt godkjenner karakteren, kan KI-genererte begrunnelser likevel regnes som en avgjørelse om de påvirker studentens valg om å klage. Derfor må UiA ha klare tiltak for menneskelig tilsyn, transparens og kontroll.

EU's KI-forordning, som klassifiserer utdanningsvurderinger som høyrisiko, setter ytterligere krav til ansvar og overvåkning – selv om den ikke ennå er implementert i norsk rett. Forfatterne av debattinnlegget ber UiA om åpenhet: Hvilke vurderinger ble gjort? Hvordan sikres kvalitet og rettssikkerhet? Svarene vil kunne forme fremtidens bruk av KI i norsk utdanning.