I natt til torsdag gjennomførte Ukraina et av de største droneangrepene mot Moskva siden krigen startet for 4,5 år siden. Rundt 200 droner ble sendt fra nord i Ukraina og fløy over 500 kilometer inn i Russland, hvor luftvernet klarte å nedskyte de fleste – men ikke alle. Et oljeraffineri i bydelen Kapotnja, kun én time unna Kreml, ble truffet og satte fyr på en drivstofftank. Dette er andre gang denne uken anlegget har blitt rammet.

Eksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forskningsinstituttet Norce sier angrepet viser en betydelig forbedring i Ukrainas militærindustrielle kapasitet. Tidligere var landet avhengig av vestlige våpen, men nå produserer de selv avanserte droner i stor skala. Angrepet mot Moskva og tidligere mot St. Petersburg viser at Ukraina kan treffe mål langt bak frontlinjen – noe som tidligere bare supermakter klarte.

Målet er ikke bare militær skade, men også å svekke moralen i Russland. Ved å angripe infrastruktur nær Putins maktbase, håper Ukraina å øke krigstrøttheten og presse regimeet mot forhandlinger. Selv om Russland hevder å ha stoppet de fleste dronene, viser angrepet at det er vanskelig å forsvare seg mot masseangrep. Ukrainas ledelse håper dette kan tvinge Putin til forhandlingsbordet – selv om han foreløpig har avvist enhver dialog.