
Fedme midt i livet øker risikoen for hjerneforandringer, nyttig kontekst for en kollega som følger folkehelseutviklingen.

Fedme midt i livet øker risikoen for Alzheimers Historieflyt og nøkkelfakta
En ny norsk studie fra HUNT-prosjektet viser at fedme, særlig magefett, midt i livet øker risikoen for Alzheimers-relaterte forandringer i hjernen senere i livet. Studien, som er publisert i tidsskriftet Neurology, har undersøkt nesten 9000 personer over tid og funnet en klar sammenheng mellom kroppsfett i midten av livet og senere hjerneforandringer knyttet til demens.
Forsker Ekaterina Zotcheva fra Nasjonalt senter for aldring og helse sier magefett kan føre til kronisk betennelse og andre kroppslige forstyrrelser som negativt påvirker hjernen. Selv om fedme ikke er den største risikofaktoren for demens, viser dataene at å holde seg slank i midten av livet reduserer risikoen.
Blodprøver som måler beta-amyloid – et protein knyttet til Alzheimers – har gjort det lettere å oppdage hjerneforandringer tidlig. Professor Geir Selbæk påpeker at selv om begynnende demens kan føre til vekttap, styrker langtidsstudier sammenhengen mellom tidlig fedme og senere risiko. Funnet understreker viktigheten av folkehelsearbeid for å redusere fedme og forebygge demens i fremtiden.
Fakta
- En norsk studie basert på HUNT-data med nesten 9000 personer viser at fedme midt i livet øker risikoen for Alzheimers-relaterte hjerneforandringer senere i livet.
- Studien knytter særlig magefett til økt risiko, målt gjennom BMI og blodprøver for beta-amyloid.
- Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology i juni 2026.
- Forsker Ekaterina Zotcheva sier magefett kan føre til betennelse som påvirker hjernen negativt.
- Professor Geir Selbæk forklarer at selv om begynnende demens kan føre til vekttap, styrker langtidsdata sammenhengen mellom fedme og senere demensrisiko.
Visuell nyhetsforklaring fra Canto. AI-verktøy kan støtte produksjonen. Redaksjonelle retningslinjer





